November 28, 2022

[ad_1]

En forbipasserende tipset Statens naturoppsyn om noe som liknet på en jerv på bunnen av en åpen råk på et islagt vann i Alta.

Det var ei jervetispe, kunne naturoppsynet konstatere. Et skuddhull avslørte dødsårsaken. Kroppen var festet til en stor stein med et tau, og sunket til bunns i råken.

En obduksjon av jerven avdekket at den hadde melk i pattene – som betyr at den sannsynligvis hadde unger da den ble skutt.

Vegar Pedersen er seniorrådgiver i Statens naturoppsyn (SNO). Han forteller at det hører til sjeldenhetene at kadaver av fredet vilt som blir drept, faktisk blir funnet.

– Det vanlige er at de som ulovlig tar livet av ville dyr, tar med seg bevisene. Så visker naturen ut resten av sporene.

Selv om gjerningspersonen ikke ble tatt på fersken, kunne naturoppsynet gjennom skuterspor raskt spore opp en mistenkt, som ble anmeldt. Men politiet henla saken.

Jerv funnet ulovlig skutt og søkt i et vann i Alta

Jerven ble funnet i en råk på et islagt vann i Alta.

Jerv funnet ulovlig skutt og søkt i et vann i Alta

Den var skutt, festet til en stor stein og sunket til bunns i råken.

Jerv funnet ulovlig skutt og søkt i et vann i Alta

Da jervetispa ble obdusert viste det seg at den fortsatt produserte morsmelk.

På landsbasis blir nesten alle saker som handler om såkalt faunakriminalitet – forbrytelser mot lovene som skal verne dyrelivet – henlagt av politiet.

– Personer som driver med ulovlig jakt og avliving av ville dyr blir sjelden straffet, konstaterer Pedersen.

De siste årene har han og kollegene i Statens naturoppsyn jobbet med flere saker hvor det er brukt avlivingsmetoder Pedersen ikke nøler med å kalle brutale og forhistoriske.

Ville dyr blir pint i hjel i antikvariske fotsakser, eller forgiftet. Også hunder har uforvarende gått i revesakser, en jaktmetode som har vært ulovlig siden 1932:

Ble funnet levende

En revesaks fungerer som en klappfelle. Saksene settes ut i naturen, og det blir lagt ut åte for å lokke til seg dyret.

Når fotsaksa smeller blir dyret sittende fast. Dersom ingen tar livet av dyret, venter en lang og pinefull død.

– Det lå en tomhylse i kaliber 22 på berget like ved. Det tyder på «vellykket» fangst ved en tidligere anledning, sier Vegar Pedersen i SNO.

Saken ble politianmeldt, men ble henlagt på grunn av ukjent gjerningsperson.

Det samme skjedde da SNO kom over to fotsakser i forbindelse med jervesporing og oppsyn i Saltfjellet.

SNO kom tilfeldig over disse rovviltfellene/sakser i Beiarn i Nordland

Dette synet møtte Statens Naturoppsyn på Saltfjellet i Nordland.

Foto: Carl Norberg / Statens Naturoppsyn

Saksene var plassert under en stor stein, og bak var det plassert et reinkadaver som åte.

Saken ble anmeldt, men også den ble henlagt av politiet.

– Det er trasig at noen skal ta seg til rette og avlive rått og brutalt. Dessverre henger slike antikvariske holdninger til fangst igjen hos enkelte. Man skulle tro at vi var kommet forbi gift og forhistoriske feller, sier Pedersen.

Feller eller giftig åte rammer også blindt, og tar liv tilfeldig.

– Hunder, fjellrev, gauper eller andre dyr risikerer å gå i fella.

SNO kom tilfeldig over denne fellen/saksen i Beiarn i Nordland.

Denne fotsaksa har takker i jern, og består av to metalldeler som klapper sammen når saksa utløses. De to metalldelene spennes opp med en kraftig fjær, som utløses via en trykkplatemekanisme når dyret trår på den. Dyret ikke kan rømme med saksa festet til foten.

Foto: Carl Norberg / Statens Naturopsyn

Ble forgiftet

Både havørn og kongeørn har vært fredet i Norge i mer enn 50 år.

I dag finnes det trolig mellom 3300 og 4000 ørnepar, og bestanden betegnes som en norsk miljøsuksess.

Samtidig skaper ørn trøbbel for sau- og reindriftsnæringen. NRK har tidligere fortalt om ørn som forsyner seg av nyfødte reinkalver om våren.

Blant andre Senterpartiet har tatt til orde for å regulere ørnebestanden.

Men det er ikke enkelt å få tillatelse til å skyte ørn.

Det er nok en av årsakene til at noen tar loven i egne hender, tror Vegar Pedersen.

Nær alle saker blir henlagt

Både SNO og Økokrim mener at ulovlig rovdyrjakt skjer i stort omfang og at tilfellene som blir oppdaget bare er toppen av isfjellet.

Da Økokrim la fram sin årlige vurdering av det som forventes å bli de største truslene i Norge de neste årene, var ulovlig jakt et av punktene.

I 2021 har politiet på landsbasis registrert 107 saker som gjelder jakt med ulovlig redskap eller metode, jakt utenfor jakttiden eller andre brudd på viltloven.

I Nord-Norge har Statens naturoppsyn hatt 28 faunakrimsaker på ti år. Bare to endte med domfellelse.

  • Se oversikt over disse sakene nederst i artikkelen.

– Ulovlig avliving av rovdyr foregår i det skjulte, derfor vet vi ikke hvor mye vi klarer å avdekke. Men at mørketallene er store, er helt klart, sier Vegar Pedersen i SNO.

Han er klar på hva som må til for å avdekke flere slik saker.

Både SNO og politiet må ha ressurser til dette arbeidet, kartlegge områder hvor man vet eller har mistanke om at det kan foregå ulovlig jakt, og være til stede på tidspunkt når slik kriminalitet skjer.

Politiet: – Begrenset med ressurser

Politiet sier at de har økt innsatsen på slik kartlegging over hele landet. Målet er å kunne både forebygge og etterforske bedre.

Samtidig er politiet klar på at deres tilstedeværelse ute i felt vil den være begrenset.

Det opplyser miljøkoordinator Atle Rokkan i Nordland politidistrikt.

– Som miljøkrimkoordinator skulle jeg selvsagt ønsket flere ressurser på miljøfeltet, og ikke minst mot illegal jakt. Men politiet har mange oppgaver, og det er begrenset hvor mye ressurser som kan brukes til dette arbeidet.

At de aller fleste sakene blir henlagt handler om svake bevis, ifølge Rokkan.

– Dersom politiet ikke klarer å finne en gjerningsperson, eller bevisene i saken er for svake vil en sak bli henlagt. Det kan også være andre grunner til henleggelse. I miljøsaker er det sjelden vitner til den straffbare handlingen. Det er en utfordring, og politiet er ofte avhengig av vitner for å knytte noen til en straffbar handling.

Var nær utryddet

Selv om ikke alle er enig i at vi skal ha rovdyr i norsk natur, er det likevel et politisk flertall i Norge for å opprettholde levedyktige bestander av de store rovdyrene.

I nesten 100 år var de fire store rovdyrene ulv, jerv, bjørn, gaupe og kongeørn så godt som utryddet i Norge. Først på 1970-tallet ble de vernet i Norge.

Det betyr at disse dyrene har streng beskyttelse etter nasjonale lover og den internasjonale Bernkonvensjonen.

Vegar Pedersen

Seniorrådgiver Vegar Pedersen i SNO har selv vært med på å avlive nyfødte jervevalper. Jerver i Norge har nemlig kun lov til å få totalt 39 ungekull i året.

Likevel er det Stortinget som til enhver tid bestemmer hvor mange av disse rovdyrene vi skal ha i Norge. Og hvor i landet de skal være.

For i områder hvor sau og tamrein beiter i skog og mark er det enighet om at det skal være færrest mulig rovdyr.

Blant annet skal det ikke være ulv i områder hvor det foregår samisk reindrift – altså fra Finnmark i nord til Hedmark i sør.

Hva som er levedyktige bestander, har også politikerne bestemt:

Når antallet ungekull blir flere enn Stortinget har bestemt, kan jerver som oppholder seg i sårbare kalvingsområder for rein eller viktige beiteområder for sau, bli tatt ut.

Da må Pedersen og kollegene ut på fellingsoppdrag.

NRK-serien Villmarkas voktere fikk TV-seerne se hvordan nyfødte jerveunger ble hentet ut av hiet og skutt.

Hiuttak i Rana april 2012 - foto Vegar Pedersen (3)

NAKKESKUDD: Hvert år kontrollerer SNO gamle og nye hiplasser i Norge på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren. Disse jerveungene ble hentet ut av hiet i Rana av Statens naturoppsyn og skutt.

Foto: Vegar Pedersen / Statens naturoppsyn

Slik avliving er en del av oppdraget til Statens Naturoppsyn.

Det er ikke gøy, men du gjør det. Bak en slik avliving, ligger et lovlig fattet vedtak, sier Pedersen.

Et annet eksempel er fra Børgefjell i Nordland, hvor reineiere i 2020 mistet nær 100 reinkalver i løpet av noen få uker.

Her ble det slått fast at jerv, kongeørn og bjørn – forsynte seg i reinflokkene.

– Her var det helt riktig å gå inn å ta ut rovdyr slik at reineierne kan utøve sin næring uten å gå i kne, sier Pedersen.

Et alvorlig samfunnsproblem

Norge har en av verdens beste overvåkningssystemer av rovdyr. Men den ulovlige jakten skaper trøbbel for myndighetene.

For hvordan skal de vite hvor mange rovdyr som finnes, når privatpersoner tar loven i egne hender?

Ifølge Morten Kjørstad, som er direktør i Statens naturoppsyn er ulovlig jakt et alvorlig samfunnsproblem.

Morten Kjørstad er direktør i Statens Naturoppsyn. Han sier det er for risikabelt å flytte bjørnene nå.

BER PUBLIKUM OM HJELP: – Vi trenger vi hjelp fra publikum, sier Morten Kjørstad, som er direktør i Statens naturoppsyn.

Foto: Geir Mogen / Geir Mogen

– Det handler om illegal avliving av arter, og noen er det få av i utgangspunktet. Mye tyder på at det skjer i ganske stort omfang, sier Kjørstad.

Det er komplisert for de som jobber med å forvalte artene å ta høyde for antatt ulovlig jakt.

Det betyr at myndighetene kan ta sine beslutninger på feilt grunnlag, ifølge Kjørstad.

Mener dagens forvaltning fungerer

Miljøforvaltningen i Norge har ikke bare ansvar både for å ta vare på naturverdiene og bestander av rovvilt. Den skal også legge til rette for at husdyr og tamrein kan beite i utmarka.

Det betyr at jerver som oppholder seg i sårbare kalvingsområder for rein, kan bli tatt ut.

Han mener denne saken viser at forvaltningen av rovdyrene fungerer. Og at det er fullt mulig å ta ut skadedyr som truer sau og tamrein.

– Blir man plaget med rovviltskader har myndighetene flere virkemidler. Men dersom forebyggende tiltak ikke gir resultat, kan felling være siste utvei, sier han.

Kan knuse lårbein på elg

Ifølge Rovdata finnes det rundt 400 jerver i Norge. Den har status som sterkt truet på Norsk rødliste for arter 2021.

Arild Magne Landa

– Jerven har ikke den samme dådyrfaktoren som fjellrev eller gaupe. Den har en klumpete utforming, litt stikkende øyne og ser litt morsk ut, sier Arild Magne Landa i NINA.

Foto: Arne Staverløkk / Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Rovdyret topper statistikken over utbetalinger i skadeutbetalinger for sau og tamrein.

Arild Magne Landa har i årevis forsket på jerv hos Norsk institutt for naturforskning.

Han blir trist når han hører om jerven som ble skutt og sunket til bunns med en stein.

At den hadde melk i pattene betyr at den hadde unger, som sultet i hjel. Det er både dyreplageri og en ulovlig handling.

Selv synes han jerven er en flott skapning.

Fra gammelt av var jerven kjent for å være glupsk og slu. Den er veldig sterk i forhold til størrelsen, og bittet er så kraftig at det kan knuse lårbeinet på en elg.

At jerven beskrives som glupsk handler om at den hamstrer mat og lagrer. Når den finner et dødt dyr eller har lagt ned en rein, starter jobben med å stykke den opp. Deretter blir delene gjemt under snøen eller i myra. Men tidligere trodde man at den spiste alt.

Landa synes det er fascinerende at et så kraftfullt rovdyr kan leve i så marginale fjellområder som vi har i Norge.

Fjorårskalv drept av jerv. Hodet fjernet.

SALTFJELLET: En reinkalv som mest sannsynlig er drept av jerv. Hodet er fjernet.

Foto: Vegar Pedersen, SNO

Den har en rettmessig plass i fjellheimen, og er en viktig del av økosystemet i høyfjellet. En art som er med å opprettholde den naturlige balansen i naturen. Fjellet vårt ville bli uendelig mer fattigere uten jerven, sier jerveforskeren.

Den oppfatningen deler Vegar Pedersen i Statens naturoppsyn. Samtidig har han forståelse for frustrasjonen hos dem som finner dyrene sine drept.

– Rovdyr står bak mange dyretragedier. Det finnes eksempler på bønder i vår region som har mistet 120 lam på en sesong. Samtidig er rovdyr er en naturgitt betingelse. De har en egenverdi, og hører hjemme i fjellet like mye som oss andre. Det handler om menneskelig toleransenivå. Hva vi tolererer, sier Vegar Pedersen.

Ber om hjelp fra publikum: – Ta bilder

Det kan virke som om både politi, SNO og Økokrim langt på vei står maktesløse i kampen mot den ulovlige rovdyrjakten.

I dag blir de aller fleste hendelsene oppdaget helt tilfeldig i forbindelse med annet registreringsarbeid.

Miljødirektoratet har sin egen tipsportal, hvor du som tipser kan være anonym. De ønsker seg flere øyne som ser og ører som hører, og ber publikum om hjelp.

– Det er folk rundt omkring i norsk natur hele tiden. Men folk flest har nok en oppfatning av at dette ikke skjer. Men det gjør det, sier SNO-direktør Morten Kjørstad.

SNO avdekket ulovlig rypejakt utenfor jakttiden - april. Kautokeino.

ULOVLIG RYPEJAKT I APRIL: Da SNO var på vingene i forbindelse med oppsyn ved Kautokeino i Finnmark, kom de over omfattende ulovlig rypejakt fra snøskuter i april. Mer enn 100 ble trolig skutt. Saken ble anmeldt, men henlagt av politiet.

Foto: STATENS NATUROPPSYN

Også Atle Rokkan i politiet ber folk om å melde ifra dersom de oppdager miljøkriminalitet.

– Dersom publikum kommer over hendelser, ulovlige feller, kadaver av rovdyr eller annet som tyder på illegal jakt ønsker vi at de melder ifra. Det er fint med bilder av det som blir observert, og det er viktig å merke seg stedet slik at vi eller SNO kan foreta en undersøkelse.

Gaupe skutt i Bøverdalen

Denne gaupa ble funnet skutt i Bøverdalen. Gjerningspersonen er ukjent.

Foto: Statens Naturoppsyn

I noen tilfeller kan et tips være til stor hjelp. Samtidig understreker Rokkan at tips ikke nødvendigvis holder for å bevise en straffbar handling.

– Dersom politiet ikke klarer å få tekniske bevis, eller selv observere den straffbare handlingen vil et vitne være en nødvendighet for å få en gjerningsperson dømt.

– Tror de fleste tar avstand fra slike handlinger

I april 2020 la Stortinget fram en stortingsmelding om miljøkriminalitet. Formålet er å styrke innsatsen mot miljøkriminalitet, både nasjonalt og internasjonalt.

SNO-direktør Morten Kjørstad opplyser at bekjempelsen av faunakriminalitet har to hovedstrategier. Å forebygge at ulovlige handlinger skjer og oppfølging av lovbrudd.

SNO prioriterer tilstedeværelse i områder og tidsrom hvor naturen er spesielt sårbar eller har mottatt tips om at lovbrudd skjer.

Jerv gått i såkalt conibearfelle, som er ment for røyskatt, mår og mink.

Jerv gått i såkalt conibearfelle, som er ment for røyskatt, mår og mink.

Foto: Statens Naturoppsyn

Kjørstad mener at den synlige tilstedeværelsen i seg selv er forebyggende.

I tillegg jobber vi aktivt med informasjon og holdningsskapende arbeid. Politiet har ansvaret for den strafferettslige forfølgingen av kriminaliteten.

I fjor ble det inngått en avtale mellom Miljødirektoratet og Politidirektoratet for å styrke samarbeidet mot miljøkriminalitet både strategisk og operativt.

Målet er å styrke den samlede innsatsen mot miljøkriminalitet. SNO og politiet arbeider godt sammen.

Kjørstad sier han er trygg på at de aller fleste tar sterkt avstand fra slike handlinger som det er vist eksempler på i denne saken, og at de varsler politiet eller SNO hvis de kommer over slike tilfeller.

Denne formen for kriminalitet som er rettet mot fellesskapets ville dyr og fugler må vi jobbe sammen mot for å få slutt på, avslutter Kjørstad.

[ad_2]

Source link

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *