September 22, 2022

[ad_1]

– Det blir veldig gøy å komme i gang og få prøvd å kjøre selv, sier Andreas Bjørklund.

Han sitter alene bak i en opplæringsbuss på Os og følger med når Leo Brkics i klassen over kjører med sensor.

Til høsten blir Bjørklund den eneste som sitter bak bussrattet i en klasse på 15. Resten skal kjøre tungtransport.

– Lastebil sees kanskje på som litt kulere enn buss, sier Bjørklund.

Denne scenen er en del av en nasjonal trend:

Ved seks av elleve landslinjer, der yrkessjåførelevene kjører opp, er det ingen søkere som vil kjøre buss, viser ferske tall fra skolene.

Det er en forverring av allerede lave søkertall de siste årene.

– Det er beklagelig at den type jobb ikke er mer attraktiv for ungdommen, for det er vel kanskje der problemet ligger, sier landslinjekoordinator for yrkessjåførfaget Erik Lysenstøen.

busselever

SPENT: Andreas Bjørklund gleder seg til det er hans tur til å ta over rattet på undervisningsbussen. Leo Brkics (til venstre) skal ut i læren om få uker.

Foto: Linnea Skare Oskarsen

– Katastrofe for bransjen

NRK har tidligere omtalt at hver tredje norske bussjåfør er over 60 år og at bemanningsutfordringene har forverret seg etter pandemien.

Ifølge NHO Transport må Norge rekruttere 1000 nye bussjåfører i året frem til 2030. Yrkestrafikkforbundet mener det tallet kan være dobbelt så høyt.

Den lave rekrutteringstrenden ser altså ikke ut til å snu. Snarere tvert imot, ifølge de 11 videregående skolene som tilbyr yrkessjåførutdanning i Norge.

Solør, Notodden, Sauda, Sogndal, Kristiansund og Hadsel videregående skoler har nemlig ingen bussøkere til høsten. Det er en forverring fra et snitt på 2–3 i året.

 avdelingsleder ved Solør Vgs Håkon Kjernlie.

Håkon Kjernlie er avdelingsleder ved Solør videregående skole i Innlandet fylkeskommune

Foto: Privat

– Det er helt katastrofe for bransjen. Vanligvis har vi fire eller fem søkere i året og vi aner ikke hvorfor det ikke er noen i år, sier avdelingsleder ved Solør Vgs Håkon Kjernlie.

Ingen vil kjøre buss

Da NRK besøkte klassen til Bjørklund i midten av juni, bar stemningen preg av at det kun var få dager igjen til sommerferien.

I august skilles elevene fra hverandre. Bjørklund skal kjøre opp alene. De 14 andre skal fortsette sammen på tungtransport.

– Jeg kunne personlig aldri vært bussjåfør og kjørt samme rute hver dag. Det tror jeg hadde blitt for kjedelig for meg. Jeg vil mer frihet til å kjøre rundt i landet og til varierte tider, sier Bjørn Willi Endeve som vil kjøre asfalt etter skolegangen.

Nikolai Helland ønsker å følge i farens fotspor:

– Jeg var mye med ham i bilen da jeg var yngre og fikk øynene opp for yrket, sier han.

elever Os Vgs

TUNGTRANSPORT: Maren Amanda Minde, Nikolai Helland og Bjørn Willi Endeve (t.h.) skal alle kjøre lastebil.

Foto: NRK Vestland

– Blir det sett ned på å velge buss?

– Nei, men kanskje folk tenker det er litt bedre muligheter for dem som lastebilsjåfører med tanke på arbeidsvilkår og lønn, sier Maren Amanda Minde.

Selv trekker hun særlig frem ansvar, som én av grunnene til at hun valgte lastebil over buss.

– Hvis jeg må bråbremse med en full henger med brus, ødelegger jeg kanskje en palle eller to. Men bråbremser man med en buss, kan det gå utover folk. Det ansvaret vil jeg ikke ha, sier Minde.

– Hva tenker du om det store ansvaret, Bjørklund?

– Det er noe å tenke på. Men hvis jeg kjører forsiktig og rolig, så går det nok fint, sier bussleven.

Klasserom Os Vgs

VIL IKKE KJØRE BUSS: Elevene i VG2-klassen på Os, lister blant annet lønn, arbeidsforhold, frihet og ansvar som grunnene til at de ikke vil kjøre buss.

Foto: NRK Vestland

Spesialplasser for omskolering av voksne

Den nasjonale trenden med lave søkertall har ett unntak, men det har ingenting med ungdommene å gjøre.

Løsningen på Ole Vig Vgs i Stjørdalen i Trøndelag har nemlig vært å hanke inn voksne bussøkere til spesialplasser.

Det har båret frukter, forteller avdelingsleder Ragnhild Moe.

– Vi har hatt 19 busslærlinger det siste halvannet året. Uten de voksne hadde vi kun hatt fem. Dette er et målrettet tiltak hvor mange drar i samme retning. Da blir det resultater, sier hun.

Også Vestland fylkeskommune har nylig bestemt seg for å følge etter og oppretter 12 ekstra plasser.

bussjåførklasse Trøndelag

SUKSESS I STJØRDAL: Ved å ta inn voksensøkere på spesialplasser på videregående har Ole Vig Vgs fått nesten fire ganger så mange busselever.

Foto: Privat

Tross gode intensjoner, er det langt igjen til målet, forteller forsker Jørgen Aarhaug ved transportøkonomisk institutt.

Han frykter for rutetilbudet.

– Antall plasser på yrkesfag på buss er jo langt lavere enn det antallet nye bussjåfører Norge trenger hvert år.

Kunnskapsdepartementet opplyser om at voksne som vil kjøre buss kan søke om lån i Lånekassen og ta utdanningen privat.

Det er imidlertid mye dyrere enn den videregående opplæringen som ligger på rundt 1800 kroner.

Busslappen alene ligger på mellom 80–100 000 kroner. I tillegg kommer grunnutdanningen på 140 timer i tillegg.

Portrettbilde Jørgen Aarhaug

Forsker Jørgen Aarhaug ved transportøkonomisk institutt.

Foto: Transportøkonomisk Institutt

– Alle vet jo at det er behov for flere bussjåfører: Busselskapene, fylkeskommunene, utdanningsinstitusjonene, men man har ingen god løsning på hvor regningen skal plasseres: Hvem skal betale for bussjåførene? Spør Aarhaug.

Vil hjelpe folk i hverdagen

Enn så lenge er Bjørklund én av få fremtidige bussjåfører Norge sårt trenger.

Tross bekymringer fra næring og medelever, er han motivert:

Han synes det er fint å kunne kjøre i nærheten av der han bor. At han kommer hjem hver dag og ikke må sove på veien er også et pluss.

– Hva synes du er det fineste med bussyrket?

– Det er nok å hjelpe folk fra a til b. Hjelpe folk i hverdagen, sier 18-åringen og smiler.

Andreas Bjørklund

VIL HJELPE: Andreas Bjørklunds motivasjon til å bli bussjåfør er å hjelpe folk i hverdagen, sier han.

Foto: Linnea Skare Oskarsen

[ad_2]

Source link

Leave a Reply

Your email address will not be published.